Gamblingherre av ringene

[Folk skyr rundt Helm’s Deep.]

Rohan mann: & # 0034; Kom igjen folk! Raskt, na! & # 0034;

Aragorn: & # 0034; Vi plasserer reservene langs veggen. De kan stotte bueskytterne fra over porten. & # 0034;

Legolas: & # 0034; Aragorn, du ma hvile. Du er ikke til bruk for oss halvlevende. & # 0034;

[& # 200; owyn ringer til Aragorn.]

& # 200; owyn: & # 0034; Aragorn! Jeg skal sendes med kvinnene inn i hulene. & # 0034;

Aragorn: & # 0034; Det er en rverdig kostnad. & # 0034;

& # 200; owyn: & # 0034; A huske barna, for a finne mat og sengetoy nar mennene kommer tilbake. Hvilken kjennskap er der i det? & # 0034;

Aragorn: «Min dame, det kan komme en tid for verdier uten kjennskap. Hvem vil da dine folk se til i det siste forsvaret? & # 0034;

& # 200; owyn: & # 0034; La meg sta ved din side. & # 0034;

Aragorn: & # 0034; Det er ikke i min makt a beordre det. & # 0034;

[Aragorn begynner a ga bort.]

& # 200; owyn: & # 0034; Du styrer ikke de andre a bli! De kjemper ved siden av deg fordi de ikke ville bli skilt fra deg. Fordi de elsker deg. & # 0034;

[Inner Helm’s Deep, folk gar inn i hulene.]

[Ektemenn og sonner blir tatt bort fra deres koner og modre.]

[I vapenverket blir vapen utdelt til landsbyboerne.]

Aragorn: & # 0034; Farmers, farriers, stabile gutter. & # 0034;

Aragorn: & # 0034; Dette er ingen soldater. & # 0034;

Gimli: & # 0034; De fleste har sett for mange vintre! & # 0034;

Legolas: & # 0034; Eller for fa. Se pa dem. De er redde. Jeg kan se det i deres oyne. & # 0034;

[Han ser pa Aragorn som rommet blir stille.]

Legolas: & # 0034; Boe en hyn neled herain & # 8230; dan caer menig! & # 0034; (Og de burde v re. Tre hundre mot ti tusen!)

Aragorn: & # 0034; Si beriathar hyn ammaeg na ned Edoras. & # 0034; (De har bedre sjanse til a forsvare seg her enn i Edoras.)

Legolas: & # 0034; Aragorn, menn jeg ndagor. H & # 253; n & # 250; ortheri. Natha daged aen! & # 0034; (De kan ikke vinne denne kampen. De kommer alle til a do!)

Aragorn: & # 0034; Sa skal jeg do som en dem! & # 0034;

[Aragorn og Legolas stirrer pa hverandre, og Aragorn gar bort fra elven.]

[Legolas prover a lope etter ham, men blir stoppet av Gimli.]

Gimli: & # 0034; La ham ga, gutt. La ham v re. & # 0034;

[Oden blir gitt sin rustning av Gamling.]

Gamling: & # 0034; Hver landsbyboer som er i stand til a bruke et sverd, har blitt sendt til vapenhuset. Min herre? & # 0034;

Gamling: & # 0034; Du er var konge, sire. & # 0034;

Th & # 233; oden: & # 0034; Og stoler du pa din konge? & # 0034;

Gamling: & # 0034; Dine menn, herre, vil folge deg til hvilken som helst ende. & # 0034;

[Gamling hjelper Kongen til sin rustning.]

[Uruks marsjerer mot Helm’s Deep.]

Th & # 233; oden: & # 0034; Hvor er hesten og rytteren. Hvor er hornet som blaste. & # 0034;

[Landsbyboerne mottar sine vapen.]

[En hjelm er plassert pa hodet av en redd gutt, mens et annet barn ser pa oksen i handen.]

Th & # 233; oden: & # 0034; De har gatt som regn pa fjellet. Som vind i engen. Dagene har gatt ned i vest. Bak bakkene, i skygge. & # 0034;

Th & # 233; oden: & # 0034; Hvordan kom det til dette. & # 0034;

[Pa Entmoot vakner Pippin.]

Godt: & # 0034; Det har gatt i flere timer. & # 0034;

Pippin: & # 0034; De ma ha bestemt noe na. & # 0034;

Treebeard: Besluttet? Nei, vi har nettopp ferdig med a si god morgen. & # 0034;

Godt: & # 0034; Men det er allerede natt! Du kan ikke ta for alltid. & # 0034;

Godt: & # 0034; Vi gar tom for tiden! & # 0034;

[Aragorn sitter alene pa trappene.]

[Han ser et forvirret utseende barn med et sverd.]

Aragorn: & # 0034; Gi meg ditt sverd. & # 0034;

Aragorn: & # 0034; Hva heter du? & # 0034;

H & # 225; leth: & # 0034; Mennene sier at vi ikke vil leve utover natten. De sier at det er haplost. & # 0034;

[Aragorn star opp og svinger sverdet.]

Aragorn: & # 0034; Dette er et godt sverd, H & # 225; leth, sonn av H & # 225; ma. & # 0034;

[Han legger handen pa guttens skulder.]

Aragorn: & # 0034; Det er alltid hap. & # 0034;

[Inside, Aragorn legger pa sin rustning.]

[Legolas gir ham sitt sverd.]

Legolas: & # 0034; Vi har stolt deg sa langt, og du har ikke latt oss avveie. Tilgi meg. Jeg hadde galt fortvilelse. & # 0034;

[Aragorn smiler pa elven.]

Aragorn: & # 218; -moe edamed, Legolas. & # 0034; (Det er ingenting a tilgi, Legolas.)

[De ser pa hverandre og smiler. Gimli gar inn i rommet, har pa seg rustning som er altfor lang for ham.]

Gimli: & # 0034; Hvis vi hadde tid, ville jeg fa dette justert. & # 0034;

[Panseret faller til bakken.]

Gimli: & # 0034; Det er litt tett over brystet. & # 0034;

[Legolas og Aragorn smiler pa dverg.]

[Lyden av et horn horer fra utsiden.]

Legolas: & # 0034; Det er ikke orc horn! & # 0034;

[De rush ut. Menn star over veggen.]

Mann: & # 0034; Send til kongen. Apne porten! & # 0034;

[Portene apnes, og en h r av alver marsjerer inn. Menn stirrer i refrykt.]

[Th & # 233; oden gar ned trappen og moter Elf Captain.]

Haldir: & # 0034; Jeg tar ord fra Elrond of Rivendell. En allianse eksisterte en gang mellom elver og menn. For lenge siden kjempet vi og dode sammen. & # 0034;

[Aragorn, Legolas og Gimli rush ned trappene.]

Haldir: & # 0034; Vi kommer til re for den troskapen. & # 0034;

Aragorn: & # 0034; Mae govannen, Haldir! & # 0034; (Velkommen, Haldir!)

[Aragorn star foran elven og klemmer ham deretter. Haldir, litt overrasket, returnerer bevegelsen.]

[Legolas kommer ned trappen og omfavner Haldir. Elvenes h r dreier og senker sine buer og skjold sammen.]

Haldir: & # 0034; Vi er stolte av a kjempe sammen med menn, en gang til. & # 0034;