Les Miserables Monologue.

FANTINE: Monsieur Javert, jeg ber om din barmhjertighet. Jeg forsikrer deg om at jeg ikke hadde det galt. Hvis du hadde sett begynnelsen, ville du ha sett. Jeg sverger pa deg av den gode Gud at jeg ikke var skyldig! Den herre, den borgerlige, som jeg ikke vet, legger sno i ryggen. Har noen rett til a sette sno nedover ryggen nar vi gar fredelig, og gjor ingen skade for noen? Jeg er ganske syk, som du ser. Og da hadde han lenge pa tross alt sagt ting som jeg hadde pa meg: «Du er stygg! Du har ingen tenner! » Jeg vet godt at jeg ikke lenger har disse tennene. Jeg gjorde ingenting; Jeg sa til meg selv: «Herren er underholdende.» Jeg var rlig med ham; Jeg snakket ikke med ham. Det var pa det oyeblikket at han satte snoen pa ryggen min. Monsieur Javert, god Monsieur Inspector! Er det ikke noen person her som sa det og kan fortelle deg at dette er helt sant? Kanskje gjorde jeg feil for a bli sint. Du vet at man ikke er herre over seg selv i forste oyeblikk. Man gir vei til vivacity; og da, nar noen setter noe kaldt ned ryggen din bare nar du ikke forventer det! Jeg gjorde feil for a odelegge den herrehatten. Hvorfor gikk han bort? Jeg vil be om hans tilgivelse. Herregud! Det er ingen forskjell for meg om jeg ber omgivelse. Gjor meg favoritten i dag, for denne gangen, Monsieur Javert. Du vet at i fengsel kan man tjene bare syv sous om dagen; Det er ikke regjeringens feil, men syv sous er ens inntjening; og bare lyst, jeg ma betale hundre franc, eller min lille jente vil bli sendt til meg. Herregud! Jeg kan ikke ha henne med meg. Det jeg gjor er sa kjedelig! Oh, min Cosette! Oh, min lille engel av Den Hellige Jomfru! Hva blir av henne, fattig skapning? Jeg vil fortelle deg: det er de dordommere, innboere, bonder; og slike mennesker er urimelige. De vil ha penger. Ikke legg meg i fengsel! Du skjonner, det er en liten jente som vil bli slatt ut pa gaten for a komme sammen sa godt hun kan, midt i hjertet av vinteren; og du ma ha synd pa et slikt vesen, min gode Monsieur Javert. Hvis hun var eldre, kan hun tjene henne; men det kan ikke gjores i den alderen. Jeg er ikke en darlig kvinne pa bunnen. Det er ikke feighet og latterlighet som har gjort meg det jeg er. Hvis jeg har drukket brennevin, var det ut av elendighet. Jeg elsker ikke det; men det lurer sansene. Da jeg var glad, var det bare nodvendig a se inn i skapene mine, og det ville ha v rt tydelig at jeg ikke var en kokett og knust kvinne. Jeg hadde lin, mye sengetoy. Ha synd pa meg, Monsieur Javert!

Kreditt: Reprinted fra Victor Hugo’s Works. Trans. Isabel F. Hapgood. New York: Kelmscott Society, 1896.


Vil du spille i det beste kasinoet? Vi forbereder det for deg. Trykk her nå!